onsdag 17. juni 2009

En forferdelig beskjed...


Var på MR 3. juni. Dette på bakgrunn av at jeg har hatt en del sensoriske symptomer hvor jeg har mistet noe av følelsen i en ring rundt midja, samt under fotbladene og i lårene. Dette har gått noe tilbake, og jeg er nå tilbake i 50 % jobb (snart 100 %). Legen (og jeg) mente det likevel det var greit å få tatt en undersøkelse. Ble tatt inn på nytt etter første MR, hvor de ønsket å få tatt en MR til over hodet med kontrast. Fikk ikke noe svar på hvorfor de ønsket en ny undersøkelse, bare at de hadde gjort noen funn som de ville undersøke nærmere. Skjønte jo at det kunne være noe alvorlig, så ringte legen allerede to dager etter, og hentet selv ut MR-svarene mine...


De var ikke særlig oppløftende. De hadde funnet 5 områder i hjerne og ryggmarg med hvitt plakk, som sammen med mine symptomer dessverre tyder på at jeg har MS. Er jo lov å håpe på det beste, men har fått forståelse av at jeg må forberede meg på en slik diagnose.. I tillegg hadde de funnet en prolaps i nakken, og to i korsrygg, noe som ikke plager meg i høy grad.



Er nå henvist til hastetime hos nevrolog, og har fått time i begynnelsen av juli, noe som er tidlig, da det er 8-9 mnd ventetid på sykehuset her...

Var jo ikke akkurat en sånn beskjed man ønsker å få i en alder av 27 år..Mange tanker som har svirret i hodet de siste 2 ukene. Vet jo at mange kan leve godt med denne sykdommen i mange år, men jeg vet jo at jeg ikke har noen garanti for at jeg skal være akkurat en av dem som er velsignet med den milde graden. Har smilt tappert om dagen, grått om natta og sett for meg framtida mi i grus..Hatt dårlig samvittighet bare jeg har sett på jentene, vært bitter og fortvilet. Er likevel ikke angsten for å miste funksjoner som plager meg, men heller sorgen og tapet over å ikke få leve et bekymringsfritt liv. At jeg alltid må planlegge ting med en bismak, og ikke vite hvordan framtida vil se ut. Tanken på at jeg mest sannsynlig ikke vil bli en funksjonsfrisk bestemor som leker med barnebarna i hagen, og følelsen av dårlig tid, siden jeg enda har så mye å oppleve, spesielt sammen med de små.


Har likevel klart å sette ting litt mer i perspektiv de siste dagene. Bestemt meg for om at det er denne sykdommen jeg har, så skal jeg kjempe så godt jeg kan i mot. Slått meg til ro med at jeg er frisk nå, og at jeg skal gjøre alt for å fortsette å være det. Ingen diagnose skal få ødelegge det faktum at jeg føler meg bra, eller å planlegge livet mitt som jeg gjorde før! Og selv om det stadig gnager i bakhodet, så skal ikke dette få ødelegge livet mitt!!


Har lest en del artikler og forskning angående aspartam den siste uka. Noen forskere mener det finnes en sammenheng mellom aspartam og utvikling av MS. Dette fordi en av bestanddelene i aspartam er metanol, som påvirker nerveceller. Jeg har drukket store mengder light-brus i mitt liv, og ser ikke bort i fra at dette kan ha en sammenheng. Iallfall har vi kastet alt som inneholder dette her i huset, og etter en uke uten pepsi max er symptomene mine mye svakere, jeg er ikke fullt så trøtt, og i mye bedre form generelt. Ikke vet jeg om dette har noen sammenheng enda, men skader jo absolutt ikke å prøve!!

Her er noen linker i forhold til aspartam:



Sånn som jeg tror er kanskje ikke aspartam farlig i normale doser for dem som tåler det. Men som alt annet er det vel folk som også er mer følsomme for aspartam, og kanskje jeg er en av dem. Det er uansett et stoff man absolutt ikke trenger! Folk kan kalle det skremselspropaganda, men husk at mye av forskninga som har kommet fram til at dette er ufarlig, rett og slett ikke er uavhengige. Og verden er korrupt, dessverre...

Vel nok om det.

Gubben ble lagt inn på sykehuset i dag, og skal opereres i mårra. Prolaps i ryggen. Andre operasjon på under ett år. Håper det ordner seg denna gangen!

Mange klemmer og masse lykke til! Elsker deg <3


4 kommentarer:

  1. Huff,Elisabeth! Ord blir så fattige i en slik situasjon...Sender deg masse tanker og klemmer,og håper på det beste:)

    SvarSlett
  2. Uff får håpe du ikke blir verre enn du blir nå ihvertfall! Er jo mange som har en noenlunde brukbare år før de blir verre.. Start med å ta det rolig og prioriter nå, så slipper du gå gå på en solid smell pga du ikke roer ned i tide...

    Og unngå den fæle lettbrusen ;) også en god ide... det kan fort ta noen måneder også før man føler seg helt bra igjen, så sjekk alt og håp på det beste at dette faktisk ikke er permanent for deg, slik mange opplever, at de faktisk blir nesten friske igjen uten..

    SvarSlett
  3. Håper det går bra med deg med tanke på denne beskjeden som du fekk (eg er ikkje så oppdatert på FN- du har kanskje skreve meir om det der...). Skremmende å lese om lettbrusen. Pepsi max er favoritten til Vilde mi, men no har ho måtta drikke cola når vi koser oss med brus. Eg har ikkje klart å kutte den ut enda... men prøver å begrense inntaket ;)

    SvarSlett
  4. Hei! Kom innpå bloggen din gjennom Britt Irenes blogg. Jeg må si at jeg fikk meg en skikkelig støkk.

    Jeg vil kalle meg selv avhengig av pepsi max, og drikker det daglig. Det er liksom kosen jeg unner meg i hverdagen. Men etter å ha lest dette innlegget må jeg si at jeg skal prøve å kutte kraftig på inntaket!

    Det var sammenhengen mellom aspartam og MS som skremte meg mest. Dette særlig siden mamma (Heidi Greni) har hatt MS(heldigvis den milde typen)i mange år. Selv om MS ikke reknes for å være arvelig, kan man visst være disponert/ha større sjans enn andre for å få det.

    takk for et oppvekkende innlegg!
    Lise Greni Breen

    SvarSlett